Dag 6 innøving

Fante-Knut (Rune Temte) er ankommet Svelvigen.

Fante-Knut (Rune Temte) er ankommet Svelvigen.

Hu hei, hvor det går. Prøvene på brygga begynte allerede klokka 15 i dag, og samtidig med prøver, strømmet det på med rekvisitter. En lysestake, en gammel flott lampe, en taukveil, to gamle krakker,  en salong og mye til.

Etter linsesuppemiddag (godt og sunt) startet det vi alle har ventet på; første hele gjennomgang i kulissene.

Og siden det i skrivende stund nærmer seg midnatt og denne bloggens faste skriver, er supertrøtt, tror jeg vi enkelt og greit stopper her. Dag 6 innøving presenteres istedet i bilder. I morgen begynner prøver med kostymer. Nok en milepæl.

Toft og Mathiesen i herlig samspill.

Toft og Mathiesen i herlig samspill.

Hva er det som overrasker a Caroline slik?

Hva er det som overrasker a Caroline slik?

Seilskutebyen Svelvigen.

Seilskutebyen Svelvigen.

Og når mørket sniker seg på, kommer det fine scenelyset til sin rett.

Og når mørket sniker seg på, kommer det fine scenelyset til sin rett.

Ole venter tålmodig på mamma Cecilie som visst aldri blir ferdig med skuespilleriet.

Ole venter tålmodig på mamma Cecilie som visst aldri blir ferdig med skuespilleriet.

Trøtte og slitne etter en lang dag, overlater man brygga til flinke nattevakter og tusler hjem i natten.

Trøtte og slitne etter en lang dag, overlater man brygga til flinke nattevakter og tusler hjem i natten.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 5 innøving

Vil skipper Toft i år love bort sin datters hånd?

Vil skipper Toft i år love bort sin datters hånd?

Har vi god tid, eller ikke? Nå har vi liksom vært litt kjepphøye og breska oss med at vi ligger foran timeplanen og at alt er i rute, men i skrivende stund er altså dag 5 innøving historie og jeg kjenner at det gjør meg litt småkvalm, for helt ferdige er vi nå dog ikke … kremt.

For å helle litt kaldt vann i hue på meg sjøl, og jazze ned preiket om alle våre erfaringer etter hele TO år som spelarrangører, så kan jeg jo hviske meg i øret at alle aktørene faktisk ennå ikke er på plass; vi venter nemlig på Joakim, som skal spille skomakersvenn og førstereisgutten Lars. Joakim går på teaterskole i Trondheim og har hatt samme rolle som i år de foregående år, så ikke noe stress med det, men øvelsene blir jo oppstykka når en av hovedrolleinnehaverne mangler til og med dag 5. Han vil mangle i morra også, og ikke være på plass før dag 7. Hvis jeg skriver mer om det nå, får jeg ikke sove i natt.

Her settes billettbua opp, et sikkert tegn på at det nærmer seg forestillingsstart.

Her settes billettbua opp, et sikkert tegn på at det nærmer seg forestillingsstart.

Det har vært folk i arbeid i hele dag. Det finsnekres og males på kulissene. Skomakerhuset har skifta farge fra brunt til grønt. Plattingen som så fint var satt opp, er flytta etter regissørens anvisninger. Gjerdene er kommet opp. Bua der det skal selges billetter i døra er på plass, og sent i kveld ble det også lyd i høytalerne. Det rigges lyd og lys for harde livet. Det skrus og henges opp både det ene og det andre, det kveiles og strekkes kabler. Antenner til de trådløse mikrofonene skal på plass. Det er nesten galskap, alt som skal gjøres for fem dagers gevinst på brygga.

Når gutta kaster skjorta, da arbeides det godt. Pål og Runar i lydbua.
Når gutta kaster skjorta, da arbeides det godt. Pål og Runar i lydbua.
Pølsesjef Tuva.

Pølsesjef Tuva.

Trivsel er et nøkkelord i DGH. Hver dag klokka fem er det middag for skuespillere og mannskap på SBV. Man får storfamiliefølelsen av å være samlet rundt måltid. Middagsserveringen varer i 14 dager. Til nå har det stått bl.a. lapskaus, suppe og pølser på menyen. Daglig kommer også 3 – 4 kakebakere med allverdens godsaker. Spill-livet i Svelvik gjør deg derfor verken hulkinnet eller mager, og bukselinninga sliter.

Dag 5 oppsummeres slik:

Alle har i dag snakka om været, grunnet langtidsvarselet på storm og yr som nå rekker helt til spillets siste forestilling og det meldes fantastisk SOL over hele linja.

En beæret Børre. Eller?

En beæret Børre. Eller?

Dagens snakkis nr 2: Spøkefuglene Hans Einar og Jan i riggegjengen sin seremonielle innsettelse av Børre som læregutt med høytidlig overrekkelse av t-shirt med ditto trykk.

Månen e rpå vei ned og vil være litt mer enn halv når forestillingene drar i gang.

Månen e rpå vei ned og vil være litt mer enn halv når forestillingene drar i gang.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 4 innøving

I dag skjedde det som absolutt IKKE skulle skje; mitt verste mareritt ble virkelig!

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Vi er altså på dag 4, innøving. Alt er i rute. Ifølge regissør Øen, ligger vi faktisk foran øveplanen. Planen for dagen er å terpe de to første, samt de to siste scenene. Ikke altfor tett program for en hel kveld på brygga, været er forunderlig snilt, rigging av kulisser er nærmest komplett, til og med lysrigg er i ferd med å komme opp; alt før tida.

Så kommer beskjeden om at Vertshus-Johanne er sjuk. Ingen krise i seg  selv. Det er mange dager til premiere, vertshus-Johanne er rutinert, dessuten er hun antagelig på beina igjen i morra, så hvorfor krisestemning?

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Fordi jeg drømte for tre netter siden at det var premeieredag og alle ventet på vertshus-Johanne (Christin Sjødal) som alltid kommer med ferja.

Idet ferja er på vei over, blåser det opp til et forrykende uvær som fører ferja til havs. Målløse ser skuespillerne ferja (med versthus-Johanne ombord) forsvinne i det fjerne.

Krise!!! Det er 30 minutter til forestilling. Folk er på vei inn i amfiet. Da snur alle skuespillerne seg og ser på meg.

– Nei, roper jeg, – jeg kan ikke være versthus-Johanne.

– Kan du vel, sier skuespillerne. – Du må da kunne replikkene, du som har skrevet dem.

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Noen trer på meg et kostyme. Noen pudrer nesa mi. Og jeg memorerer febrilsk replikker. Jeg husker det første sangverset og at vertshus-Johanne deretter skal brøle «Niels» av sine lungers fulle krefter. Derfra er jeg helt blank. Jeg husker ikke et ord av hva hun skal si eller hva hun skal gjøre.

Jernteppe rammer. Det er som å få en meteoritt i hue.

Så hører jeg åpningstrudelutten til forestillingen. Noen skyver meg ut på scena. Jeg synger i vei. Jeg skal snart rope «NIELS» og dertter har jeg ikke peil på hva som skal skje, men vi har sufflør. Kristina sitter forhåpentligvis på første rad og kan hviske det jeg skal si. Jeg svetter. Jeg skjelver. Sangen er straks ferdig og jeg fyller lungene og brøler; NIELS så høyt at jeg våkner av min egen stemme.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

OK, dette var marerittet. Tre netter tilbake. Da vi kom på øvelse i dag og fikk høre at Vertshus-Johanne var sjuk, og regissør Øen deretter retta en vennlig pekefinger mot meg og sa: Da tar du hennes replikker! Så var det flashback og dejavu og hele pakka.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Jeg kom meg gjennom første gjennomgang (selv med manus i handa kom jeg meg knapt gjennom replikkene)

På andre gjennomgang forbarmet Lovise (Mette Sagaard) seg over meg, og tok over som standin. Dermed er jeg også sikra. For a Lovise kan faktisk replikkene. Så nå vet jeg at om det verste skulle skje, at svelvikferja forsvinner med a versthus-Johanne ombord, så har vi reserver, og det blir IKKE meg.

God bedring ønskes Christin Sjødal.

 

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

 

 

 

 

 

 

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 3 innøving

Lotte spiller "Jørgine" og Rune spiller "Fante-Knut", begge nye roller av året. Regi: Ole Christian

Lotte spiller «Jørgine» og Rune spiller «Fante-Knut», begge nye roller av året. Regi: Ole Christian

Første dag med øving i kulissene på brygga er alltid spennende. Dagen har forløpt særdeles effektivt med koreografi på plenen og dialoger på brygga. Man blir litt ør i hue av å høre musikk og replikker om hverandre og vi kunne vel ha ønska oss litt flere meter, eller alen, som det het dengang i 1811, mellom øvelses-sonene, men med litt ekstra skjerpings funker det ikke så aller verst.

 

Cecilie i fjor som i år, spiller skipperens datter; Anna, og Karl som vår nye overtollbetjent Mathiesen.

Cecilie i fjor som i år, spiller skipperens datter; Anna, og Karl som vår nye overtollbetjent Mathiesen.

 

 

 

 

 

 

Sten Rune rigger lys.

Sten Rune rigger lys.

Rigging av lys er i gang. Lydbua er oppe. Ifølge regissør Ole Christian er vi godt i rute.

Vertshus-Johanne (Christin) har ikke bare ordna vogn til nattevaktene, men har også sørga for duk, drops, puter og blomster.

Vertshus-Johanne (Christin) har ikke bare ordna vogn til nattevaktene, men har også sørga for duk, drops, puter og blomster.

Og billetter kan kjøpes på www.billettservice.no

Og billetter kan kjøpes på http://www.billettservice.no

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Dag 2 innøving, dag 4 rigging

En liten stemningsrapport fra sidelinja, dag 2, innøving. Disse 14 dagene frem til forestillingene oppleves selvsagt ulikt for de innvolverte. Noen har tunge løft og hodebry i begynnelsen, andre kommer på banen nærmere forestillinger, og noen, sånn som meg, labber med hele veien. Her er Christins DGH dag; dag 2, innøving.

* Hjemme: finner frem høytaler og cd-spiller, leiter ca 45 minutter etter rett ledning. Satan #Z%&=3

* Hjemme: koker 20 liter kaffe (et par dl skvalper ut i bilen på vei opp sandsbakken. Det er noe jeg ikke har skjønt med de tappetårna)

* henter tallerker og skjeer på SBV (hanker inn Rune Temte som kjører frem og tilbake i Storgata og lurer på hvor pokker vi skal øve)

* middag i Ebbestadhallen sammen med 80 skuepillere og stab. Prøis syns vi skal spise ved samme bord, noe jeg syns er rimelig teit da vi forsåvidt spiser nok sammen forøvrig

* Øvelse. Jeg har min egen garderobe med cd-spiller. Toneart på enkelte komp må sjekkes. De som har nye sanger må sjekkes. Ungenes sanger må sjekkes.

* Prøver å gi Svelvikspostens utsendte et fornuftig svar på hvorfor folk skal komme og se Svelvikspillet for tredje gang.

DSCN5136* Øvelse forøvrig: Storkoser meg med gjennomgang av manus, er veldig spent på de nye scenene, hysjer på de som ikke kan dy seg for å skravle når andre øver, snike seg til en ekstra kakebit, og holde orden på alle småtinga som må sjekkes ut/ikke må glemmes:

– Har vi rukket å rette de siste navnendringene i programbladet? 

– Noen har bursdag i dag; husk å synge bursdagssangen (Gjett hva vi glemte – jo – å synge bursdagssangen. Sorry. Sorry. Sorry.)

Øystein, soldat og Karl Juel, er blitt pappa. GRATULERER. Nå har vi to DGH bebbisser <3

Øystein, soldat og Karl Juel, er blitt pappa. GRATULERER. Nå har vi to DGH bebbisser ❤

 – Hvorfor er det to bebisser på øvinga? «Petrine» er blitt mamma, DET vet jeg, men det er da ikke Petrines unge som Karl Juel går og bærer på? Har Karl Juel blitt pappa??? Når skjedde det?

– Jeg må huske på å si i fra til Ole Christian at jeg har gitt mannskoristene fri fra etter sju fordi de skal øve en russisk balalaika (eller noe sånt, spiller forsåvidt ingen rolle,  det som spiller en rolle er at de forsvinner klokka sju!!!)

– Jeg har lovet å skaffe noen som kan servere middag og koke kaffe på torsdag, dessuten mangler vi fremdeles et par nattevakter, og så var det campingvogna til nattevaktene. Hvor er vertshus-Johanne? Hun vet når campingvogna kommer!

* SÅ er øvelsen over. Folk forsvinner. Gulvet må feies. I fjor fikk vi pepper fra kommunen om at vi ikke rydda bra nok etter oss. Det skal ikke skje i år. Her skal det ryddes. Vask er nemlig ikke inkludert i de sure 390 kronene vi betaler pr time vi benytter hallen.

* Noen siste ord med produsent Maria før vi går hvert til vårt. Jo, vi er litt slitne. Og nei, vi rakk ikke gjennom alt vi skulle i dag, men blåss – mye ble unnagjort, og i morra flyttes øvelsene til brygga og det er meldt SOL, SOL, SOLhele uka til ende! (Når kommer regnet da? Til uka? NEEEEIIII!!!!!)

* Kjører ned til kirkeparken. Plukker opp Prøis som har brukt kvelden på begynnende lyd og lysrigg, og DER står campingvogna! På bussholdeplassen i Storgata. Gulp. Der kan den vel ikke stå? Vertshus-Johanne kommer ut fra vogna, hun har rydda så det skal være trivelig for nattevakten. Jeg tilbød meg å ta de manglende nattevaktene, men det sa vaktsjef Erik NEI til, enda det var ikke noe dumt forslag, for jeg må jobbe lell med skrivinga, og jeg kan like gjerne være en skrivende nattevakt, og sove på formiddagen og være på øvelsene på kvelden. Det spiller jo ingen rolle når man gjør hva, bare man får gjort det man ska’.

* Kjører hjem og kommer på den geniale ideen at ungdommen får trå til. Ringer Tuva (datter 20 år). – Tuva, du og Cæmmis (venninna) må stille på kjøkkenet til DGH på torsdag. Jo, det må dere!!!! Og dermed var serveringa i boks. I morra blir det nok en dag med noen store og mange små DGH gjøremål.

Og det var min DGH dag, mandag 19.08.13.  Vil du lage en stemningsrapport av DIN DGH dag, send til gr-pr@online.no, så poster jeg ut. Hilsen Christin

Jorun Tjøme er gruppeleder for matserveringa, som innebærer middagsservering, kaker og kaffe i 14 dager til 100 stk. Ikke noe småtteri akkurat.

Jorun Tjøme er gruppeleder for matserveringa, som innebærer middagsservering, kaker og kaffe i 14 dager til 100 stk. Ikke noe småtteri akkurat.

Hun ser blid ut, men egentlig tørker a Lovise et par tårer her, slik hun alltid gjør når Maria tiggerunge synger sangen sin. SNufs.

Hun ser blid ut, men egentlig tørker a Lovise et par tårer her, slik hun alltid gjør når Maria tiggerunge synger sangen sin. SNufs.

Sånn skal man se ut når man sitter i skjenkestua! Vertshus-Niels innstuderer.

Sånn skal man se ut når man sitter i skjenkestua! Vertshus-Niels innstuderer.

Produsent Maria Besseberg og regiassistent Kristina Vejlgard.

Produsent Maria Besseberg og regiassistent Kristina Vejlgard.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 1 innøving, dag 3 rigging

Og klokka 12, pling, i dag, møttes skuespillerne for første gang etter sommeren. Dagen var avsatt til koreografi på fellesnummer, noe som betyr terping og terping og terping, som igjen betyr resultater.

Litt av en skuespillerstab. Nærmere 80 stk.

Litt av en skuespillerstab. Nærmere 80 stk.

Soldater, kjerringer og unger kom i dag et sjumilssteg videre på sine sanger.

Fattigjenta Maria, spilt av Sara, sammen med kjerringene ved strømmen.

Fattigjenta Maria, spilt av Sara, sammen med kjerringene ved strømmen.

For to år siden, da vi var førstereis, var første øvedag en kaotisk greie der veien frem virket veldig lang, og man nervøst undret seg om dette i det hele tatt ville la seg gjøre.

Nå er vi i den luksussituasjonen at øvelsen begynner med en repetisjon fra fjorårets koreografi, og så bygges det videre på denne.

Og mens skuespillerne jobba innendørs i Ebbestadhallen, var riggegjengen i sving på Dampskipsbrygga. Alle store vegger og tak er nå på plass. Alt er i rute. Folk er superflinke til å stå på.

Bryggelivet vokser frem.

Bryggelivet vokser frem.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

En siste oppdatering …

Den største bøygen er taket på skipper Toft - huset, heretter overtollbetjentens bolig. Her må det nemlig kranbil til, men også det ordnet seg i dag!

Den største bøygen er taket på skipper Toft – huset, heretter overtollbetjentens bolig. Her må det nemlig kranbil til, men også det ordnet seg i dag!

For en dag! Antall riggere som har vært i sving på brygga i dag, ble ikke telt, men et sted mellom 12 og 16 kvinner og menn har stått på siden klokka 9 i morges.

Det har vært reine maurtua på brygga, og resultatet er forbløffende.

Vegger har reist seg. Tak har kommet på. Til og med kranbilen dukka opp for de tyngste løfta.

Vertshuset er ferdig laftet og tekstboksen til døvetolkinga skrus på plass av Helene.

Vertshuset er ferdig laftet og tekstboksen til døvetolkinga skrus på plass av Helene.

Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår, men du verden for en pangstart av en dyktig riggegjeng. GODT JOBBA!

Her settes amfiet opp. Fjorårets utpønska system funker som ei kule.

Her settes amfiet opp. Fjorårets utpønska system funker som ei kule.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

ENDELIG!

Den helt store, store, gode spill-følelsen, er det ikke mulig å fremkalle før det begynner å skje ting på brygga, og i gårsdagens plaskende regnvær startet rigginga av kulissene.

En liten pust i bakken.

En liten pust i bakken.

I dag har heldigvis riggegjengen bedre kår. Strålende solskinn, fulle kaffetårn, kanelsnurrer, langpannekake og lapskaus skal forhåpentligvis frembringe litt ekstra krefter, som trengs.

Det er nemlig ikke småtterier som skal bygges i løpet av to/tre dager.

Hadde det enda vært likt som i fjor, sukket arrangementsansvalig Halvorsen på et møte her forleden, men ingenting skal være som i fjor: Det er masse nytt i manus, noe som har gitt nye utfordringer for scenografene Hilde og Helene Fjellberg.

Svelvikspilelt har verdens flinkeste OG blideste scenografer; søstrene Hilde og Helene.

Svelvikspilelt har verdens flinkeste OG blideste scenografer; søstrene Hilde og Helene.

Kulissene er flyttet lenger frem på scenen, noe som betyr at understøttelsen til husene må lages på nytt. Og hvor mye arbeid bare det er, vil ingen forstå som ikke har vært på brygga når det gjøres.

Kulissene forøvrig har vært lagret trygt og tørt gjennom vinteren, så når grunnarbeidet er ferdig kommer veggene fort opp. Vertshuset er av laftet tømmer. Stokkene er merket, og alt vokser sakte frem av en flott dugnadsgjeng. Treamfiet som skal romme 200 ekstra publikummere er også under oppsetting.

Hans Einar og Jan er tribuneansvarlige, noe som innebærer bygging av treamfi til 200 ekstra publikummere.

Hans Einar og Jan er tribuneansvarlige, noe som innebærer bygging av treamfi til 200 ekstra publikummere.

Lastebiler og trucker går i skysstrafikk mellom vinterlageret og kaia, og innimellom blir det tid til en kaffekopp og litt mimring fra fjorårets spel.

Modell over kulissene, laget av Hilde Fjellberg.

Modell over kulissene, laget av Hilde Fjellberg.

Modellen over årets scenografi blir stadig studert. Merkene på brygga fra fjorårest oppstilling av de ulike husene er fremdeles synlig. Men det som i fjor var skipper Tofts hus, skal i år beboes av overtollbetjent Mathiesen. Og i fjorårets skomakerhus, bor i år lensmann Fron.

Forhenværende skomakerhus, nå lensmannskontor med tilhørende arrest på hjørne!

Forhenværende skomakerhus, nå lensmannskontor med tilhørende arrest på hjørne!

Det gamle skomakerhuset må derfor pusses opp, sier Hilde Fjellberg. Lensmannen kan ikke ha slikt et fattigslig hun. Dessuten skal det bygges en arrest!

Nei, de blir nok ikke ferdige i dag, riggegjengen. Løftekrana som må til for å få på plass det gigantiske taket til overtollbetjentens hus, kommer antagelig ikke før på mandag.

På tirsdag kommer skuespillerne. De begynner forøvrig innøving i morgen. Det blir to dager i Ebbestadhallen før brygga inntas, og det er meldt fint vær hele uka. Hurra!

Elisabeth og Tone ordner kaffe og lapskaus til sultne rigge-ulver.

Elisabeth og Tone ordner kaffe og lapskaus til sultne rigge-ulver.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Siste finpuss musikken.

I Svelvikspillet Den Gode Hensigt er det mye musikk, og akkurat som manuset til forestillingen finpusses og jobbes om fra år til år, får også musikken sine ansiktsløft. I år er det flere nye sanger. Christin Grilstad Prøis skriver musikken, og Harald Galåen arrangerer og står for innspilling av kompene.

Mange timer for arrangør Harald foran datamaskinen med finlytting og justering av enkeltinstrumenter på kompene til årest nye sanger.

Mange timer for arrangør Harald foran datamaskinen med finlytting og justering av enkeltinstrumenter på kompene til årest nye sanger.

Christin og Harald har jobbet sammen på ulike musikkproduksjoner opp igjennom åra. Prosessen der den spinkle melodistemmen får liv av et helt orkester, er utrolig spennende. Det blir mange runder i lydstudio før det endelige resultatet er ferdig.

 

 

Denne uka ble brukt til mastering av de nye kompene og sangpålegg på korvers.

Pål styrer vokalopptak, og bak glassveggen synger Sara Høydal av full hals.

Pål styrer vokalopptak, og bak glassveggen synger Sara Høydal av full hals.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Møter, møter, møter …

Nå begynner det snart, sier vi, men egentlig har Det Gode Hensigt-livet vært i sving i månedsvis med utallige møter på kryss og tvers.

DGH er en av seks foreninger som nå leier hele SBVgården. Det betyr at vi har fått eget møterom. Her er styringsgruppa samlet.

DGH er en av seks foreninger som nå leier hele SBVgården. Det betyr at vi har fått eget møterom. Her er styringsgruppa samlet.

Styringsgruppa for spillet har siden i fjor høst har jevnlige møter. Styringsgruppa består av Trond Besseberg (markedsføring) Anne Holst (økonomi) Trond Halvorsen (Arrangementansvarlig) Maria Besseberg (Produsent) og Christin Grilstad Prøis (Kunstnerisk ansvar). Hver enkelt i styringsgruppa har igjen sin gruppe å administrere, som betyr nye møter. Enkelte i styringsgruppa har flere grupper å administrere, da blir det enda flere møter. Noen ganger møtes guppene på tvers, og det har også vært møter med samtlige undergrupper samtidig.

Så er det noe man blir god på i DGH; så er det MØTER.

Når det er møter, så gjelder det å kose seg litt også. Anne tråkker ofte til med munngodt: Her multerullekake med blåbærstrø!

Når det er møter, så gjelder det å kose seg litt også. Anne tråkker ofte til med munngodt: Her multerullekake med blåbærstrø!

Men planlegging er halve arbeidet det. Har man en god plan, kan det faktisk være at resten går som en lek 🙂

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar