Førpremieredagen

Anne er klar til å selge billetter i døra.

Anne er klar til å selge billetter i døra.

Det er så mye som kan gå gæli, at jeg skjønner egentlig ikke at det går bra, tenkte jeg da jeg satt i amfiet i kveld sammen med ca 300 andre og venta på klarsignalet til å starte trudelutten, eller ouvertyren, som det også kalles.  (Ja, fint ska’re værra!) Ved siden av meg satt en hengslet ung kar fra Romeriket folkehøyskole som var tilstede sammen med 139 medelever for å se hva lærer Ole Christian og koreograf Karina i sine profesjoner hadde utretta i Svelvik. Mitt lille forsøk på smalltalk med ungdommen falt ikke helt heldig ut, og forløp sånn ca slik:

Meg: Hvilken linje går du på da?

Han: Dans.

Meg: Kult med gutter som danser.

Han: Syns du?

Jeg bekreftet, og undret videre hva poden danset?

Han: Ikke noe.

Meg: Må man ikke danse for å gå på danselinje?

Han: Det er jo det jeg skal lære da. Det er derfor jeg går der.

Meg: Så du er interessert i dans, da.

Han: Egentlig ikke.

Etter å ha holdt munn i noen sekunder, måtte jeg bare spørre om hvorfor han egentlig hadde valgte dans.

Han: Jeg sjansa på at jeg ble eneste gutten i klassen. Og det stemte!

Det var da jeg tidde stille og sendte en oppmuntringsvibb til lærer Karina (DGH’skoreograf) som det kommende året får litt å jobbe med.

Ungene i Svelvigen. Søteste som finnes.

Ungene i Svelvigen. Søteste som finnes.

Den Gode Hensigt dagen startet forøvrig friskt i dag med 100 sjuendeklassinger i amfiet.

Nøtt: Hvordan begeistre 12-åringer med lokalhistorie?

Svar: Det går ikke!

Etter en galskapens 90 minutters lang økt, kan i alle fall ingen si at jeg ikke prøvde, og alle 12-åringene i Svelvik vet nå hvem Napoleon var, og at Norge i 1811 var i krig med svenskene og englenderne som lå der ute på havet og skjøt på alt som rørte seg. Sjuendeklassingen vet også at det dengang da var skrinne tider og at’n Rasmus Ebbestad rodde til Saltskjær for å redde grasstustene der til krøtterfor (Nytting kunnskap. Oh yeah!) Historieleksjonen ble knekt med frisk babling, fremvising av datidens kvinnelige verktøy som kinne og kardeplater, vandring i kulissene og at elevene fikk prøve seg som skuespillere.

Formiddagen på brygga ble forøvrig benyttet til hyggelig preik med stedets ordfører som satt dagvakt. (Her stiller virkelig ALLE opp) Det er vakthold døgnet rundt nå.

Hilde Fjellberg i ferd med å lage skilt til lensmannskontoret.

Hilde Fjellberg i ferd med å lage skilt til lensmannskontoret.

Hilde Fjellberg var også tidlig på plass, og gjorde de siste forbedringene på kulissene. Noe trengte maling. Det manglet et skilt. Skomakerhuset er jo blitt lensmannskontor, men hvordan skrev man lensmann i 1811?

Lensmand?

Lænsmand?

Ingenting overlates til tilfeldighetene.

Og SÅ fint ble det :-)

Og SÅ fint ble det 🙂

Til og med skrifttypen forskes det på. Visste dere forresten at det på 1800-tallet ble friskt debattert om Svelvigen skulle endre navn til Sverdvigen? Og at Svelvigen på 1700-tallet ble skrevet slik: Swelwiigen? Det var tider med svung det. Ja, fint ska’re værra. (Sitat Petrine)

Dagens gladmelding var at fredagens forestilling er solgt til bristepunktet. Det er stappfullt. UTSOLGT. I løpet av de to siste dagene er det solgt 250 billetter. Nå går det virkelig unna.

Og mens jeg svirra rundt i billettsalg-rus, konka minidiskspilleren, to timer før forestillingsstart.

Det var vel dette panikkøyeblikket jeg satt og tenkte tilbake på i amfiet, rett før forestillingsstart. Det ordna seg. Hilde og Tom i Kroken 2 hadde en ekstra spiller stående, og da denne var hentet, innstallert og testa, var jeg bare overlykkelig for at teknikken konka da, og ikke rett før forestillingsstart. Ja, det er mye som kan gå gæærnt. Egentlig det meste. Men det må en la være å tenke på.

Ludvig er den yngste soldaten i Svelvigen Sjøbatteri. Her i kinosalen, spillets omkledningsrom.

Ludvig er den yngste soldaten i Svelvigen Sjøbatteri. Her i kinosalen, spillets omkledningsrom.

Annet som har gått gæli i dag: Skuespillerne spiste opp kransekaka som Anne Holst egentlig skulle hatt med på jobben i morra.

Men kransekake og krongelete minidisk  var glemt da ouvertyren dro i gang litt over halvni i kveld, og de flinke skuespillerne entret scena. I rasende tempo bar det avsted! Tilstede i amfiet var masse gode hjelpere, sjuendeklassingene fra Svelvik, samt folkehøyungdommen til regissør Ole Christian og koreograf Karina.

Hektiske timer før forestillingsstart med sminke og hårstyling.

Hektiske timer før forestillingsstart med sminke og hårstyling.

Første akt ble en fryd. I pausen kom galeasen Christiane. Kulissene er dermed komplette. Hurra . Andre akt ble en enda større fryd. Koreograf Karina ble overrakt blomst (hun kommer nemlig ikke i morra) og dermed var tirsdagens førpremieredag i boks.

Og siden denne blogg i dag har vært inne på dumme ting …

Stuptrøtt og hjemme igjen etter å ha sunget nattasang til nestyngste som er vel innstallert på Romerike folkehøyskole, oppdaget jeg at min lusne vinskvett (som jeg kunne trengt i skrivende stund) er besk, ekkel og udrikkelige, også grunnet fem millioner bananfluer som har hatt rødvinsfest før meg.  Vel, jeg sover nok godt i natt uansett. I morra er det premiere. Om noen få dager er alt over.

Dagen da alt kom på plass; Svelvik Musikkorps stiller med stemningsmusikk på alle forestillingsdagene.

Dagen da alt kom på plass; Svelvik Musikkorps stiller med stemningsmusikk på alle forestillingsdagene.

Takk til Svelvik musikkkorps som nå er på plass i Svelvigen kafeteria med stemningsmusikk før forestillingene. Flotte er de også, musikantene våre, i tidsriktige klær.

Ola og Hans Einar rigger telt til kafedrifta under spilelt.

Ola og Hans Einar rigger telt til kafedrifta under spillet.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 9 innøving

Galeasen Christiane innom på snarvisitt.

Galeasen Christiane innom på snarvisitt.

I dag starta DGH-dagen sånn i 12-tida med et røsk i eposter, tekstmeldinger og noen telefoner.  Premiere og teppefallsfest skal planlegges, og vi forsøker stadig å komme på noe lurt i forhold til pressedekning, vår akilleshæl, Svelviksposten unntaget, for lokalavisa er en fantastisk støttespiller for DGH.

I dag hadde avisa endog en vovet artikkel om Petrines seksuelle tilnærming ovenfor overtollbetjenten.

Det er resten av pressen der ute, som er en nøtt. I fjor ble det brukt mye tid og energi på å få Se og Hør til premieren, men den påfølgende artikkel ble ikke allverden. Man måtte bla seg gjennom blekka noen ganger før man i det hele tatt la merke til det lille bildet og teksten fra Svelvikspillet.

Møte på bakerste rad.  Markedsføringansvarlig Trond Besseberg. Arrangementansvarlig Trond Halvorsen. Lærergutten til Jan og Hans Einar; Børre Lersbryggen og Anker snekker og uunnværlige Anker Veilgaard.

Møte på bakerste rad. Markedsføringansvarlig Trond Besseberg. Arrangementansvarlig Trond Halvorsen. Lærergutten til Jan og Hans Einar; Børre Lersbryggen og Anker snekker og uunnværlige Anker Veilgaard.

Lyd: Pål, Pål og Sten Rune. Lys: Helene.

Lyd: Pål, Pål og Sten Rune. Lys: Helene.

Dagens samling starta vidunderlig med samling på SBV med kjøttkaker i brun saus, poteter og ertestuing; mat for mons. MAt som metter, noe vi i dag trengte, for  etter en kjapp gjennomgang, ble det deretter full gjennomgang. Vi kan dermed notere oss årets lengste øvelse, men for en opptur.

Med lyd og lys på plass, rekvisitter og kulissser, kostymer og sminke, ble det –  til tross for at røykmaskinen skoddela gamle Svelvigen – en vidunderlig opptur. I morra får vi kål på røyken, og dermed er det bare å glede seg til resten.

Det er forøvrig stadig noen små overraskelser; som for eksempel hvor steike mørkt det blir utover kvelden, og at man dermed da knapt ser handa for seg, spesielt ikke inne i lydbua. Akkurat sånn var det i fjor også. Vi hadde bare glemt det, inntil vi oppdaga det igjen i kveld. Notert! Husk lys i morra.

Nå går billettsalget unna. Hurra 🙂 Første mål er 1400 solgte billetter. Klarer vi det, er vi i budsjett.

Karl Sundby og Marianne Krogness som overtollbetjenten og hans husholderske.

Karl Sundby og Marianne Krogness som overtollbetjenten og hans husholderske.

I skjenkestua hos a vertshus-Johanne.

I skjenkestua hos a vertshus-Johanne.

Og når det stilner på brygga og skuespillerne går hjem, kommer nattevaktene til DGH.

Og når det stilner på brygga og skuespillerne går hjem, kommer nattevaktene til DGH.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 7 og 8 innøving

Første gjennomgang med kostymer på lørdag.

Første gjennomgang med kostymer på lørdag.

Hvor blir det av blogginnlegga? spurte en av skuespillerne i går. Gjesp, svare jeg. De lange dagene på bygga begynner nemlig å merkes. På en god måte, fordi jeg vet at det nærmer seg forestillinger, og på en dårlig måte, med stiiive skuldre. I går hadde jeg skuldra så langt oppunder øra at en i soldattruppen tok skuldra mine fatt og banka litt vett inn i dem. Det er vel sånn det skal værra. Det er tross alt høyspenninga som gjør det morsomt å være spel-arrangør. Men hvorfor dette stresset? Går ikke alt på skinner? Ifølge denne blogg har jo dag etter dag bestått av solskinn og flinke folk og hjelpere på alle kanter?

Vel, siden dag 7 forlengst har forsvunnet ut i evigheten, kan det innrømmes at dag 7 var en møkkadag, innøvingsmessig sett. Dag 7 var et skritt frem og TO tilbake. Dag 7 var en eviglang dag i steikende solskinn (som om det er gæærn’t også nå …) Jeg, som stort sett satt stille, med eneste arbeidsoppgave å trykke på playknappen på cd-spilleren, var en hårsbredd unna solstikk, og jeg kan levende forestille meg hvordan skuespillerne hadde det inni kostymene sine. Dag 7 var første gjennomkjøring MED kostymer. Dag 7 var laaang, og tung med terping.

I år synger ungene også om Napoleon.

I år synger ungene også om Napoleon.

Et stort gigafantastisk fremskritt lørdag, var ungenes scene som falt på plass. Det er med 22 barn i årets spill. Litt av en gjeng. Tre megaflinke mammaer, følger hver eneste øvelse og tar ansvar for gjengen: Liv Hege Sulen, Hege Tollefsen Kollerud og Christine Aasen. Hva vi skulle gjort uten dere tre. Vi øver tross alt på brygga, med den strie svelvikstrømmen et lite feiltråkk unna.

Lørdag var også dagen med litt forsiktig mikrofontesting, og med enda flere bursdager. Det er nærmere 100 mennesker som tuller rundt på brygga daglig (crue, riggere, skuespillere, vakter) så noen bursdager iløpet av perioden, blir det. Lørdag var det Cecilie Schilling – skipperens datter, som fylte år.

Joakim som spiller skomakersvennen Lars går på teaterskole i Trøndelag med har permisjon denne uka for å være hos oss :-)

Joakim som spiller skomakersvennen Lars går på teaterskole i Trøndelag med har permisjon denne uka for å være hos oss 🙂

Og dagens største lyspunkt: ENDELIG er alle skuespillerne på plass. Joakim Thrane som spiller skomakersvennen, kom flybåren fra Trondheim og fikk stor applaus da han kom. Flinke Joakim. Vi er stolte av å ha ham med i Svelvikspillet. Merk dere navnet: Joakim Thrane. Han kommer dere til å få høre mangt og meget om i åra fremover!

Scenografien, med rekvisitter, vokser også frem fra dag til dag. Lørdag var Hilde og Helen på bruktmarkeder for å få tak i det siste vi trenger. Det brune skomakerhuset er nå blitt til et grønt lennsmannskontor, med tilhørende arrest, og på lørdag var det bæring av benker, lånt fra bedehusets loft, som rommer så mangt.

Etter at skuespillerne tuslet hjem, lørdag, bar det hjem for undertegnede for å skrive inn endringer i manus til tolketjenesten. Forestillingene er tekstet, et samarbeid mellom Hørselslaget i Svelvik, Tolketjenesten i Vestfold og DGH, og tolkene trenger mest mulig korrekt manus (selvfølgelig). Dette er også en utfordring for skuespillerne. Impro er skikkelig dumt når det du egentlig skulle sagt stå på skjermen!

Lydteamet består av Pål Prøis, Pål Finsand og Sten Rune Nilsen. Flinke karer.

Lydteamet består av Pål Prøis, Pål Finsand og Sten Rune Nilsen. Flinke karer.

Dag 8, innøving var avsatt til lydprøver. 20 trådløse mik’er skal funke, og det er litt mer arbeid enn å bare skru dem på og så er det fikst ferdig. Men med en lang dag på brygga søndag, der solister fikk gjennomgått sine sangvers, samt nesten en hel gjennomkjøring av stykket, er lyden skrudd inn. Lyden på svelvikspillet er det som gir meg mest gråe hår. Det er så mye som kan gå galt. Og om det går galt, er det med en slik følge at folk holder seg for øra. Lydmann Pål, elsker å holde på med lyd. Antagelig er han masochist.

Manus er nå delt inn i 65 lydscener ut i fra hvem som snakker. Min jobb er å cue inn hver lydscene til lydmann. Fra å sitte helt foran i amfiet, er jeg dermed nå flyttet bakerst, til orkesterplass (heldige meg som får sett alle forestillingene).

Vertshus-Johanne har sine knep :-)

Vertshus-Johanne har sine knep 🙂

Dag 8 innøving, var forøvrig «to skritt frem, og ingen skritt tilbake» øvelse. Gjennomkjøringa med full lydpakke, ga gode vibber og skuespillerne jobba som tusan. Det flyter bedre nå.

Dagens bursdagsbarn: soldat Egil Rulnes. Hurra for deg 🙂 Samt Betty som feiret sine 70 år på Ankeret. Datteren til Betty; Gro Marit, var med på å starte foreninga Den Gode Hensigt, og hele skuespillertruppen marsjerte bort og sang bursdagssang for jubilanten som er svelvikpatriot og en herlig dame.

Og igjen ble det seine kvelden på undertegnede som fører denne bloggen. Vel hjemme fra øvelse, gikk vi i lydstudio for å lage den endelige musikkrekka til forestillingen. Vi mangler noen musikalske snutter til overganger, applausmusikk (hvis det blir applaus da …) samt noen lydeffekter. Halv tre i natt var vi ferdige. Gjesp ganger 2. Ikke rart i at dette begynner å kjennes på kroppen.

Lensmann Fron og a Petrine.

Lensmann Fron og a Petrine.

I skrivende stund erindrer jeg den gode følelsen fra i fjor, da spillet var over og jeg igjen kunne lokke døra til kontoret for i ro og fred dikte videre på svulmende kjærlighetshistorier (som er det jeg driver med når jeg ikke tuller med spel). DGH-livet er fantastisk morsomt mens det står på. Og så er det litt godt når det hele er over.

I dag (dag 9) skal forestillingen kjøres i real time, dvs kl 20.30 med kostymer, sminke, lyd og lys. WOW.

Ole Christian og Rune følger med fra orkesterplass.

Ole Christian og Rune følger med fra orkesterplass.

I dag skal også teppefallsfesten planlegges. De foregående år har det vært samling med mat og drikke etter siste endte forestilling. Det er en fin avslutning på moroa. I dag vil også tall fra billettsalget bli lagt frem. Ops. Vi har hele tiden ligget litt i underkant av fjorårets. Jeg krysser fingra for at det har tatt seg opp de siste dagene. Og i morra kommer 7. klasse i amfiet kl 11.00. Da skal jeg ha historietime med dem om livet i gamle SVelvigen anno 1811. Ops ganger 2. Jeg får kanskje lage meg en liste over hva jeg bør snakke om. Jeg skal holde dem i ånde i to timer. Ops ganger 3. Jeg bør ha en plan.

Et av årets nye overraskelser i Svelvikspillet! Vi sier ikke mer. Kom og se!

Et av årets nye overraskelser i Svelvikspillet! Vi sier ikke mer. Kom og se!

Spel-livet innebærer mange arbeidsoppgaver, men jeg er sjeleglad og veldig takknemlig for alt jeg faktisk ikke trenger å ta hand om, fordi andre gjør det og det på en så god og trygg måte at vi føler oss helt trygge på at ting gjøres innen det skal: kostymer, matservering, kulisser, amfi, vakter, sminke, regnskap, markedsføring. Det snakkes mye om gode hjelpere i DGH. DGH hadde ikke bestått uten. Og nå nærmer vi oss premiere på Svelvikspillet for tredje år på rad. I morgen er det førpremiere med fullt amfi: Elever fra Ringerike folkehøyskole, der regissør Øen og koreograf Karina, er lærere. Alle 7. klassingene i Svelvik er invitert (via den kulturelle skolesekken), samt gode hjelpere. Det blir, men andre ord, fullt amfi på førpremieren og nok en ilddåp for en ny versjon av Svelvikspillet. Au – der stakk det i hjerterota, gitt. Godstikk. Nervøsstikk. Dumme meg blir liksom nervøs på alles vegne, jeg da.

Ikke sjelden får regissør Øen en god ide!

Ikke sjelden får regissør Øen en god ide!

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Dag 6 innøving

Fante-Knut (Rune Temte) er ankommet Svelvigen.

Fante-Knut (Rune Temte) er ankommet Svelvigen.

Hu hei, hvor det går. Prøvene på brygga begynte allerede klokka 15 i dag, og samtidig med prøver, strømmet det på med rekvisitter. En lysestake, en gammel flott lampe, en taukveil, to gamle krakker,  en salong og mye til.

Etter linsesuppemiddag (godt og sunt) startet det vi alle har ventet på; første hele gjennomgang i kulissene.

Og siden det i skrivende stund nærmer seg midnatt og denne bloggens faste skriver, er supertrøtt, tror jeg vi enkelt og greit stopper her. Dag 6 innøving presenteres istedet i bilder. I morgen begynner prøver med kostymer. Nok en milepæl.

Toft og Mathiesen i herlig samspill.

Toft og Mathiesen i herlig samspill.

Hva er det som overrasker a Caroline slik?

Hva er det som overrasker a Caroline slik?

Seilskutebyen Svelvigen.

Seilskutebyen Svelvigen.

Og når mørket sniker seg på, kommer det fine scenelyset til sin rett.

Og når mørket sniker seg på, kommer det fine scenelyset til sin rett.

Ole venter tålmodig på mamma Cecilie som visst aldri blir ferdig med skuespilleriet.

Ole venter tålmodig på mamma Cecilie som visst aldri blir ferdig med skuespilleriet.

Trøtte og slitne etter en lang dag, overlater man brygga til flinke nattevakter og tusler hjem i natten.

Trøtte og slitne etter en lang dag, overlater man brygga til flinke nattevakter og tusler hjem i natten.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 5 innøving

Vil skipper Toft i år love bort sin datters hånd?

Vil skipper Toft i år love bort sin datters hånd?

Har vi god tid, eller ikke? Nå har vi liksom vært litt kjepphøye og breska oss med at vi ligger foran timeplanen og at alt er i rute, men i skrivende stund er altså dag 5 innøving historie og jeg kjenner at det gjør meg litt småkvalm, for helt ferdige er vi nå dog ikke … kremt.

For å helle litt kaldt vann i hue på meg sjøl, og jazze ned preiket om alle våre erfaringer etter hele TO år som spelarrangører, så kan jeg jo hviske meg i øret at alle aktørene faktisk ennå ikke er på plass; vi venter nemlig på Joakim, som skal spille skomakersvenn og førstereisgutten Lars. Joakim går på teaterskole i Trondheim og har hatt samme rolle som i år de foregående år, så ikke noe stress med det, men øvelsene blir jo oppstykka når en av hovedrolleinnehaverne mangler til og med dag 5. Han vil mangle i morra også, og ikke være på plass før dag 7. Hvis jeg skriver mer om det nå, får jeg ikke sove i natt.

Her settes billettbua opp, et sikkert tegn på at det nærmer seg forestillingsstart.

Her settes billettbua opp, et sikkert tegn på at det nærmer seg forestillingsstart.

Det har vært folk i arbeid i hele dag. Det finsnekres og males på kulissene. Skomakerhuset har skifta farge fra brunt til grønt. Plattingen som så fint var satt opp, er flytta etter regissørens anvisninger. Gjerdene er kommet opp. Bua der det skal selges billetter i døra er på plass, og sent i kveld ble det også lyd i høytalerne. Det rigges lyd og lys for harde livet. Det skrus og henges opp både det ene og det andre, det kveiles og strekkes kabler. Antenner til de trådløse mikrofonene skal på plass. Det er nesten galskap, alt som skal gjøres for fem dagers gevinst på brygga.

Når gutta kaster skjorta, da arbeides det godt. Pål og Runar i lydbua.
Når gutta kaster skjorta, da arbeides det godt. Pål og Runar i lydbua.
Pølsesjef Tuva.

Pølsesjef Tuva.

Trivsel er et nøkkelord i DGH. Hver dag klokka fem er det middag for skuespillere og mannskap på SBV. Man får storfamiliefølelsen av å være samlet rundt måltid. Middagsserveringen varer i 14 dager. Til nå har det stått bl.a. lapskaus, suppe og pølser på menyen. Daglig kommer også 3 – 4 kakebakere med allverdens godsaker. Spill-livet i Svelvik gjør deg derfor verken hulkinnet eller mager, og bukselinninga sliter.

Dag 5 oppsummeres slik:

Alle har i dag snakka om været, grunnet langtidsvarselet på storm og yr som nå rekker helt til spillets siste forestilling og det meldes fantastisk SOL over hele linja.

En beæret Børre. Eller?

En beæret Børre. Eller?

Dagens snakkis nr 2: Spøkefuglene Hans Einar og Jan i riggegjengen sin seremonielle innsettelse av Børre som læregutt med høytidlig overrekkelse av t-shirt med ditto trykk.

Månen e rpå vei ned og vil være litt mer enn halv når forestillingene drar i gang.

Månen e rpå vei ned og vil være litt mer enn halv når forestillingene drar i gang.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 4 innøving

I dag skjedde det som absolutt IKKE skulle skje; mitt verste mareritt ble virkelig!

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Vi er altså på dag 4, innøving. Alt er i rute. Ifølge regissør Øen, ligger vi faktisk foran øveplanen. Planen for dagen er å terpe de to første, samt de to siste scenene. Ikke altfor tett program for en hel kveld på brygga, været er forunderlig snilt, rigging av kulisser er nærmest komplett, til og med lysrigg er i ferd med å komme opp; alt før tida.

Så kommer beskjeden om at Vertshus-Johanne er sjuk. Ingen krise i seg  selv. Det er mange dager til premiere, vertshus-Johanne er rutinert, dessuten er hun antagelig på beina igjen i morra, så hvorfor krisestemning?

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Fordi jeg drømte for tre netter siden at det var premeieredag og alle ventet på vertshus-Johanne (Christin Sjødal) som alltid kommer med ferja.

Idet ferja er på vei over, blåser det opp til et forrykende uvær som fører ferja til havs. Målløse ser skuespillerne ferja (med versthus-Johanne ombord) forsvinne i det fjerne.

Krise!!! Det er 30 minutter til forestilling. Folk er på vei inn i amfiet. Da snur alle skuespillerne seg og ser på meg.

– Nei, roper jeg, – jeg kan ikke være versthus-Johanne.

– Kan du vel, sier skuespillerne. – Du må da kunne replikkene, du som har skrevet dem.

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Noen trer på meg et kostyme. Noen pudrer nesa mi. Og jeg memorerer febrilsk replikker. Jeg husker det første sangverset og at vertshus-Johanne deretter skal brøle «Niels» av sine lungers fulle krefter. Derfra er jeg helt blank. Jeg husker ikke et ord av hva hun skal si eller hva hun skal gjøre.

Jernteppe rammer. Det er som å få en meteoritt i hue.

Så hører jeg åpningstrudelutten til forestillingen. Noen skyver meg ut på scena. Jeg synger i vei. Jeg skal snart rope «NIELS» og dertter har jeg ikke peil på hva som skal skje, men vi har sufflør. Kristina sitter forhåpentligvis på første rad og kan hviske det jeg skal si. Jeg svetter. Jeg skjelver. Sangen er straks ferdig og jeg fyller lungene og brøler; NIELS så høyt at jeg våkner av min egen stemme.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

OK, dette var marerittet. Tre netter tilbake. Da vi kom på øvelse i dag og fikk høre at Vertshus-Johanne var sjuk, og regissør Øen deretter retta en vennlig pekefinger mot meg og sa: Da tar du hennes replikker! Så var det flashback og dejavu og hele pakka.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Jeg kom meg gjennom første gjennomgang (selv med manus i handa kom jeg meg knapt gjennom replikkene)

På andre gjennomgang forbarmet Lovise (Mette Sagaard) seg over meg, og tok over som standin. Dermed er jeg også sikra. For a Lovise kan faktisk replikkene. Så nå vet jeg at om det verste skulle skje, at svelvikferja forsvinner med a versthus-Johanne ombord, så har vi reserver, og det blir IKKE meg.

God bedring ønskes Christin Sjødal.

 

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

 

 

 

 

 

 

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag 3 innøving

Lotte spiller "Jørgine" og Rune spiller "Fante-Knut", begge nye roller av året. Regi: Ole Christian

Lotte spiller «Jørgine» og Rune spiller «Fante-Knut», begge nye roller av året. Regi: Ole Christian

Første dag med øving i kulissene på brygga er alltid spennende. Dagen har forløpt særdeles effektivt med koreografi på plenen og dialoger på brygga. Man blir litt ør i hue av å høre musikk og replikker om hverandre og vi kunne vel ha ønska oss litt flere meter, eller alen, som det het dengang i 1811, mellom øvelses-sonene, men med litt ekstra skjerpings funker det ikke så aller verst.

 

Cecilie i fjor som i år, spiller skipperens datter; Anna, og Karl som vår nye overtollbetjent Mathiesen.

Cecilie i fjor som i år, spiller skipperens datter; Anna, og Karl som vår nye overtollbetjent Mathiesen.

 

 

 

 

 

 

Sten Rune rigger lys.

Sten Rune rigger lys.

Rigging av lys er i gang. Lydbua er oppe. Ifølge regissør Ole Christian er vi godt i rute.

Vertshus-Johanne (Christin) har ikke bare ordna vogn til nattevaktene, men har også sørga for duk, drops, puter og blomster.

Vertshus-Johanne (Christin) har ikke bare ordna vogn til nattevaktene, men har også sørga for duk, drops, puter og blomster.

Og billetter kan kjøpes på www.billettservice.no

Og billetter kan kjøpes på http://www.billettservice.no

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar