Idet premieren er overstått, er det bare resten igjen, og det er ikke så innmari mye, kun forestillingene – lønna for alt strevet. Forestillingsdagene går fort. Det er jo kun fire dager. Svisj så er det over.
Jeg lovte meg selv å huske det i fjor, at jeg skulle sette av mer tid til å nyte kremen, glasuren eller hva en nå skal kalle det. Følelsen av å ha fornøyde publikummere i amfiet, er storvei. En ønsker ikke annet, der og da, enn å kjenne pulsen av 400 mennesker som syns det er verdt billettprisen. Og torsdagens forestilling løftet seg fra premieren. Mer lekent. Mer løssluppent. Glitrende spill fra alle hold.
Forestillingene starter kl 20.30, men allerede kl 18 begynner billettsalget i døra. Vaktgruppa møtes for en pepptalk. Det er stadig noen utfordringer som må løses. Når 400 mennesker vil inn i amfiet på likt for å kapre seg de beste plassene, blir det fort litt krøll.
I morra, fredag er det utsolgt. Da blir det trangt. Vi får oppfordre folk til å sitte tett. Jo mere vi er sammen …. tralalalala 🙂