Dag 4 innøving

I dag skjedde det som absolutt IKKE skulle skje; mitt verste mareritt ble virkelig!

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Øving blant kulissene gir ekstra drive. Her er soldaten som skal til a Olea Commersøen.

Vi er altså på dag 4, innøving. Alt er i rute. Ifølge regissør Øen, ligger vi faktisk foran øveplanen. Planen for dagen er å terpe de to første, samt de to siste scenene. Ikke altfor tett program for en hel kveld på brygga, været er forunderlig snilt, rigging av kulisser er nærmest komplett, til og med lysrigg er i ferd med å komme opp; alt før tida.

Så kommer beskjeden om at Vertshus-Johanne er sjuk. Ingen krise i seg  selv. Det er mange dager til premiere, vertshus-Johanne er rutinert, dessuten er hun antagelig på beina igjen i morra, så hvorfor krisestemning?

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Oline og Almanakka på trabulanten følger med på livet i gamle Svelvigen.

Fordi jeg drømte for tre netter siden at det var premeieredag og alle ventet på vertshus-Johanne (Christin Sjødal) som alltid kommer med ferja.

Idet ferja er på vei over, blåser det opp til et forrykende uvær som fører ferja til havs. Målløse ser skuespillerne ferja (med versthus-Johanne ombord) forsvinne i det fjerne.

Krise!!! Det er 30 minutter til forestilling. Folk er på vei inn i amfiet. Da snur alle skuespillerne seg og ser på meg.

– Nei, roper jeg, – jeg kan ikke være versthus-Johanne.

– Kan du vel, sier skuespillerne. – Du må da kunne replikkene, du som har skrevet dem.

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Øen instruerer fattigjenta Maria og ungjenta Jørgine. Hva blir Marias skjebne i år?

Noen trer på meg et kostyme. Noen pudrer nesa mi. Og jeg memorerer febrilsk replikker. Jeg husker det første sangverset og at vertshus-Johanne deretter skal brøle «Niels» av sine lungers fulle krefter. Derfra er jeg helt blank. Jeg husker ikke et ord av hva hun skal si eller hva hun skal gjøre.

Jernteppe rammer. Det er som å få en meteoritt i hue.

Så hører jeg åpningstrudelutten til forestillingen. Noen skyver meg ut på scena. Jeg synger i vei. Jeg skal snart rope «NIELS» og dertter har jeg ikke peil på hva som skal skje, men vi har sufflør. Kristina sitter forhåpentligvis på første rad og kan hviske det jeg skal si. Jeg svetter. Jeg skjelver. Sangen er straks ferdig og jeg fyller lungene og brøler; NIELS så høyt at jeg våkner av min egen stemme.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

Kostymer prøves ut. Litt sjangerblanding her: 1811 verus 2013.

OK, dette var marerittet. Tre netter tilbake. Da vi kom på øvelse i dag og fikk høre at Vertshus-Johanne var sjuk, og regissør Øen deretter retta en vennlig pekefinger mot meg og sa: Da tar du hennes replikker! Så var det flashback og dejavu og hele pakka.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Reddet av gongongen! Nå har vi standin uansett. Lovise tar over skjenkestua hvis a Johanne skulle være nede for telling.

Jeg kom meg gjennom første gjennomgang (selv med manus i handa kom jeg meg knapt gjennom replikkene)

På andre gjennomgang forbarmet Lovise (Mette Sagaard) seg over meg, og tok over som standin. Dermed er jeg også sikra. For a Lovise kan faktisk replikkene. Så nå vet jeg at om det verste skulle skje, at svelvikferja forsvinner med a versthus-Johanne ombord, så har vi reserver, og det blir IKKE meg.

God bedring ønskes Christin Sjødal.

 

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vi har to bebisser i år i Det Gode Hensigt. Petrine skifter bleier og mater mens replikkene kommer på løpende bånd.

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

Vakker sensommerhimmel over amfiet. Yr og storm er sjekka ut. Kan vi virkelig håpe på finvær frem til 01. september?

 

 

 

 

 

 

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

Kvelden kommer sigende, scenelyset slås på og Marianne og Karl glitrer!

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s